Jeg er begynnelsen midten og slutten.
Jeg er lyset og jeg er mørket. Jeg er det uforanderlige og tidløse, jeg er alt, men samtidig ingenting.
Du kan få øye på meg i øynene til barna dine, eller legge merke til meg når jeg synger gjennom en fugl.
Du kan føle meg i bølgene i havet og kjenne gleden min i kveldens solnedgang.
Du kan kjenne meg gjennom vinden som stryker deg på ditt kinn.
Jeg leker med deg når jeg kaster deg opp i været når du bader i bølgene, og jeg varmer deg når du gjør opp ild.
Jeg er grunnen du kjenner under føttene, jeg er luften du puster inn.
Jeg er alt og samtidig ingenting.
Jeg er gleden og sorgen.
Du finner meg i stillheten og i sorgen.
Jeg utvider meg og trekker meg sammen som årstidene. Jeg vet alt, men har ingen kunnskap.
Du og jeg er av det samme. Jeg er alt, men når du prøver å gripe etter meg blir jeg ingenting.
Jeg er ren bevissthet, og det er du også.