Har du hatt nok lidelse? Ønsker du å våkne opp?

All lidelse vi mennesker opplever oppstår i rommet av å ikke akseptere dette øyeblikket her og nå, dette universelle øyeblikket som er skapt av milliarder av hendelser, gjennom årsak og virkning.

Dette unike øyeblikket som alltid er perfekt, hvis ikke hadde ikke øyeblikket vært her. Det er perfekt på den måten at det er et resultat av hva vi har tenkt, følt og gjort, og siden alt er i en konstant bevegelse og livet skjer helt av seg selv så er det på tide at vi mennesker våkner opp til bevisstheten av å se dette.

Se at alt er i en perfekt orden og ved å motsette oss øyeblikket uansett hva det måtte holde skaper en enorm lidelse i kroppen og sinnet. Det skaper stor frykt og det skaper hjelpeløshet og motløshet. Sannheten er at vi er ikke våre tanker eller følelser, Det er ikke noe jeg her» En fiks ide om en person.

Det er energi, bevegelse. Vi blir levd. I det øyeblikket vi klarer å slippe taket i dette jeget, « jeg har kontroll» jeg er dette osv, kan du begynne å kultivere en indre fred i deg selv i stedet.

Du kan begynne å være, og flyte med livet som en elv i bevegelse. Og for hver gang du aksepterer dette øyeblikket her og nå , og ikke lenger motsetter deg den virkeligheten du er i vil steinene i elven forsvinne. Motstanden vil forsvinne. Vi bør overgi oss til tilliten. Tilliten til at livet skjer. En liten eikenøtt blir til et stort tre uten at vi trenger å kontrollere det.

Når du begynner å akseptere skjer det noe med energien i og rundt deg. Du ser muligheter istedenfor begrensninger. Du ser kjærlighet istedenfor avvisning. Du beger deg mer og mer i en upersonlig verden som en bølge på havet, som har sin egen tvist og vri, men er likevel en del av havet. Man kjenner at man er en del av alt. Det er ikke noe jeg. Det er bare en enhet. Da kommer kjærligheten, empatien mot deg selv og de rundt deg.

Grunnen til at vi motsetter oss dette øyeblikket er fordi vi er programmert til å tro at det er et jeg her. At det er et ego som må kontrollere omverdenen sin. Og vi skaper lidelsen ved at vi forventer noe av andre eller oss selv, eller vi begjærer noe(ønsker oss noe veldig sterkt. Eller motsetter oss noe. Dette gjør at pendelen svinger til den ene eller andre siden hver gang du motsetter deg noe, skyver det fra deg eller du prøver å beholde noe. Denne frykten stopper deg fra å komme i kontakt med friheten inne i deg. Den tidløsheten, den rene bevisstheten som du egentlig er.

Still deg selv spørsmålet. Hva er det med dette øyeblikket jeg ikke kan akseptere, og hvorfor klarer jeg ikke å akseptere? Hvilke illusjoner er det jeg må gi slipp på for å se sannheten sånn som den er?

Hvor lenge til trenger du å lide?  Er det på tide å se bak maskene av egoet? Og det vil du se når du våkner opp, at det er ikke noens feil, det er bare evolusjonen, bevegelse og ren bevissthet.

Bevisstheten ønsker å våkne opp til å realisere seg gjennom din form, og det skjer når du er klar og kan gi slipp. Fjern alt ansvar du har plassert på andre eller deg selv. Slipp livet ditt fri. Pust deg inn i dette øyeblikket som ingenting annet eksisterer. Du er evigheten, tidløsheten.

Du er tomrommet mellom ordene, du er stillheten i alt som er du er evig og du er hel. Du er alt, men samtidig ingenting. Bakenfor skyene skinner alltid solen!

Alt i universet er energi. Energi som utvider seg og trekker seg sammen. Og dette oppleves veldig sterkt før vi blir opplyst og skjønner hvem og hva vi egentlig er. Når vi lever i frykt, smerte og lidelse, så er disse sammentrekningene kraftige. Det er mye variasjoner mellom glede og sorg, lykke og frustrasjon. Det varierer mye i et menneskes liv. Men når innsikten og erfaringen om at vi er en del av alt inntrer, så blir kontrastene mindre og mindre.

Når kroppene våre forvitrer, er vi fortsatt. Vi endrer bare form som alt annet endres i livet. Alt fødes og dør hele tiden. En helt ukomplisert affære for universet. Alt utvider seg og trekker seg sammen. Men på grunn av vår frykt for endring og dermed død og identifikasjon med kroppen blir vi værende og fanget i denne illusjonen.

Vi, – den som er i denne kroppen er bare toppen av isberget av den vi egentlig er. Og inntil tankestrømmen og egoets behov stilner, kan ikke mennesker oppleve denne intimiteten av hvem de egentlig er. Det er for enkelt for mennesker å fatte. For alle fluktruter må stoppe. Mentale, fysiske og emosjonelle. Når alle disse stopper trer bevisstheten frem. Og egoet blir impotent i møtet med Selvet. Det har ingenting å stille opp med. Og bare ydmykt forstår at det er Selvet som er mesteren og at tankene bare er tjeneren.

Det er da man kan være som alt annet i naturen, fri for illusjoner og ikke lenger drevet av frykt og kontroll som gjør at mennesker skaper fantasier om virkeligheten i stedet for å leve den. Det er ingenting som er rett eller galt, men vår frykt for smerte og deretter vårt behov for kontroll ødelegger synet på dette.

Sannheten er at uten smerte, er det ikke nok lengsel i mennesket til å søke sannheten eller Selvet, for å forstå hvem og hva vi egentlig er. Smerte bringer ofte den største velsignelsen, – hvis man følger den til enden, for der venter friheten.

“Når støyen fra fortidens forventninger og erfaringer legger seg kan sjelen hvile i nuet. Gynge i nåtidens vugge, som om ingen ting annet har skjedd”