All lidelse vi mennesker opplever oppstår i rommet av å ikke akseptere dette øyeblikket her og nå, dette universelle øyeblikket som er skapt av milliarder av hendelser, gjennom årsak og virkning.

Dette unike øyeblikket som alltid er perfekt, hvis ikke hadde ikke øyeblikket vært her. Det er perfekt på den måten at det er et resultat av hva vi har tenkt, følt og gjort, og siden alt er i en konstant bevegelse og livet skjer helt av seg selv så er det på tide at vi mennesker våkner opp til bevisstheten av å se dette.

Se at alt er i en perfekt orden og ved å motsette oss øyeblikket uansett hva det måtte holde skaper en enorm lidelse i kroppen og sinnet. Det skaper stor frykt og det skaper hjelpeløshet og motløshet. Sannheten er at vi er ikke våre tanker eller følelser, Det er ikke noe jeg her» En fiks ide om en person.

Det er energi, bevegelse. Vi blir levd. I det øyeblikket vi klarer å slippe taket i dette jeget, « jeg har kontroll» jeg er dette osv, kan du begynne å kultivere en indre fred i deg selv i stedet.

Du kan begynne å være, og flyte med livet som en elv i bevegelse. Og for hver gang du aksepterer dette øyeblikket her og nå , og ikke lenger motsetter deg den virkeligheten du er i vil steinene i elven forsvinne. Motstanden vil forsvinne. Vi bør overgi oss til tilliten. Tilliten til at livet skjer. En liten eikenøtt blir til et stort tre uten at vi trenger å kontrollere det.

Når du begynner å akseptere skjer det noe med energien i og rundt deg. Du ser muligheter istedenfor begrensninger. Du ser kjærlighet istedenfor avvisning. Du beger deg mer og mer i en upersonlig verden som en bølge på havet, som har sin egen tvist og vri, men er likevel en del av havet. Man kjenner at man er en del av alt. Det er ikke noe jeg. Det er bare en enhet. Da kommer kjærligheten, empatien mot deg selv og de rundt deg.